Ja, så prøver jeg meg litt igjen. Nytt år, nye muligheter.
Rart med slike nyttårsforsetter. Er liksom den ene gangen i året at en virkelig bestemmer seg for nye målm, nye utfordringer, endret livsstil – you name it – for de neste 365 dagene som skal komme.
Slik er det også for meg. Og jeg tror faktisk at jeg KUN har et nyttårsforsett for dette året – 2010 etter Kristus, og det er å jobbe mindre og få noe mer ordnet fritid, ja- det vil egentlig si mer fritid. I så måte har nok 2009 vært det verste. Har alltid jobbet mye – og trives stort sett med det, men året som ligger bak har blitt langt i overkant. Nå vil jeg ha mer frihelger og ferier, som varer mer enn 2 uker. Så med andre ord – mitt nyttårsforsett for 2010 krever rimelig mye

Jula har vært fantastisk – er årets beste høytid synes jeg. Hadde det bare ikke vært for all denne snøen! Kulda kan jeg takle, selvom den nå synker ned mot minus 20 igjen, men snø i mengder … Nei, det gjør meg sur. Og verste er jo at den ser ut til å bli liggende. Nei, her kreves det snart handling. Er det noen som kan gripe inn, og få vinteren til å flytte seg litt lenger opp / inn i landet? Jeg er ikke interessert i å ha den her nede lenger. Frustrasjonen rundt snø – mengder med snø, har nok blitt sterkere med årene, men den har alltid ligget latent i meg. Husker da jeg var en 8-9 år gammel. Da tok jeg langkosten hjemme og gikk ut i gata utenfor for å forsøke å børste bort snøen som kom dalende ned. Og jeg holdt på lenge Nei, snøen har alltid vært en uvenn her, hehe. Iallefall – når det blir for mye av den. Så nå som jula er over, har den bare å forsvinne.

Så sant, så sant. Da nærmer det seg sommerleirtid igjen. Som tida går. De to neste ukene er det sommerleirplanlegging som står i fokus. Utfordringen er selvfølgelig at jeg har tusen andre prosjekter som skal gjennomføres samtidig.:-( Bare jeg får arbeidsro til å styre hverdagen litt selv de neste 14 dagene, så er det mye jeg kan rekke. Egentlig litt rart det der. Alle tror at jeg styrer dagene og arbeidet mitt helt selv, men sånn er det vel egentlig ikke helt. Er det sånn sjefer skal ha det??? Jeg opplever mer at dagene mine er styrt av alle som har forventinger, som venter svar, som synes det de har på hjertet er viktigst i verden, som kommer med prosjekter og tilbud som de mener at vi / jeg bare må henge meg på der og da, … Merkelig det å være sjef egentlig. Synes det binder mer enn det frigjør her. Men er vel mer sånn det skal være???

Men nok om det …
Nå er det snart sommer og leir. Målet er at innen neste helg skal leirborsjyra være på trykkeriet. Sånn er det bare Fant et nyyyydelig leirbilde av meg fra i fjor. Hehe … Her kommer det.

Så har jeg sett den! Madagaskar 2. Jeg kan love at forventingene var skyhøye, og jeg har venta lenge på at denne skulle komme på DVD. Irritert meg grønn at jeg ikke fikk sett den på kino da den kom. På Påskeleiren så vi den en av ettermiddagene, men da jeg måtte forberede en av andaktene jeg skulle ha, så fikk jeg bare sett begynnelsen av den. Så den i sin helhet først da jeg kom hjem – og hadde sovet ut i to døgn. Og ja – denne filmen kan jeg like! Synes nok at nummer 1 er bedre – foreløpig, men vet at Madagaskar 1 ble bare bedre og bedre jo mer jeg så den. Så skal se Madagaskar 2 noen ganger til, før dommen faller

Ole Thomas spilte kong Julian under Oscar gallaen på Påskeleiren. Vanvittig bra immitasjon. Imponert! Kostymen var det heller ikke noe å si på

 

Ole Thomas som kong Julian. Imponerende!

Og la det være sagt med en gang – dette var en knallbra leir. Tidenes største og kanskje også den beste. Jeg er strålende fornøyd iallefall. Litt av en ledergjeng også. Imponert over hva folk kan – og hva de våger!
Veldig bra møter, god stemning og godt humør fra dag en -og Oscargallaen siste kvelden var bare helt konge.
For oss som henger mest på skolen så hører det med at vi tar en eller fem cafebesøk hos baker’n. Alltid stemning det. Og i år – igjen, er det hans siste år i bakeriet. Så tradisjonen tro tok vi avskjed også i år
Håvard fikk iallefall sikra seg oppskriften på te-kaka i år, så vi er sikra for all fremtid, og det skulle gå så ille at baker’n legger ned.

Svein-Tony Gårdsø

Håvard og Ingjerd nyter kaka hos baker’n. Håvard kom overraskende opp for helga. Sykt kult!

I helga har jeg vært på planleggingsweekend for Påskeleiren, som er om i underkant av en måned. 11 ledere var med for å planlegge. Veldig kult at vi fikk til en sånn helg i forkant, har vært et savn i mange år – for min egen del, og jeg tror også for de som har vært med. Greit å komme sammen for å jobbe og planlegge sammen.

Jeg sa for lenge siden at årets leir kommer til å bli tidenes leir. Og det står jeg for enda. Det er knallbra ledere med, mange kjente og solide. Noen nye og spennende bekjentskaper – og vi er mange. 26 totalt! Etter å ha jobbet med endel av disse i helga er jeg bare mer sikker. Dette kommer til å bli så utrolig bra!

Men det villeste i år er antall deltakere.
135 stykker! Vi har aldri vært i nærheten et slikt antall. Helt utrolig. Tenk hvilke muligheter! Jeg gleder meg. Men nå er jeg trøtt etter mye planlegging og idemyldring – og seine netter med bønnespillet

Dette er jo en stor dag folkens. Endelig har de skjønt det, og neste år blir det knalltur til Stockholm for denne karen iallefall. En tur litt utenom de vanlige Stockholmsturene mine. Veldig kult at de endelig har forlova seg, og jeg tar det for gitt at vi nordmenn nå vet å feire begivenheten med vår fattige nabo i øst. Ja, egentlig burde vi jo alle sponse dette bryllupet med noen kroner

For de av dere som ikke har oppdatert dere enda, så kommer noen fakta her. Kronprinsesse Victoria av Sverige gifter seg altså neste år med Daniel Westling (han heter også Olof, men kanskje litt kjipt å få tittelen prins Olof?). Han er født 15.september 1973, og er 4 år eldre en kronprinsessen. Han fåt tittelen prins når han gifter seg neste år. Artig!

Fest med måte i kveld folkens – og nok en gang: Grattis Sverige!

Jeg har grubla endel på dette i det siste. Kan drømmer gi meg noen pekepinn eller hint om noe viktig som skal skje? Bibelen forteller jo om noen drømmer. Josef som drømmer, og ser korn som bøyer seg. Jakob som drømmer og ser en stige som går rett opp i himmelen …. For en drøy uke siden var jeg i begravelsen til en stor, gammel mann. I minnesamværet etterpå ble flere av hans drømmer det siste året nevnt. Og det gjorde sterkt inntrykk på meg, og starta denne grublinga mi. Nevner noen av dem her, da de rett og slett er sterke vitnesbyrd om tro. Iallefall synes jeg det.

Det begynte med en drøm den avdøde hadde 1.nyttårsdag. Da han fortalte denne drømmene videre til en i sin familie sa han at Gud hadde sagt til ham i drømmen “at i år skal du få komme hjem”. Den 30.desember i fjor døde han.

Den andre drømmen eller nærmest synet hadde hatt var da han skulle forlate hytta si for siste gang (siste avskjed med hytta hadde han hatt flere ganger) så hadde han snudd seg og sett at stien var stengt med busker og kratt. Denne drømmen / synet hadde han i oktober / november. Det som skulle bli hans siste tur til hytta.

Og den siste drømmen hadde han da han drømte at han sto ved perleporten og engelen kom til ham. Engelen sa, “der er du. Men til deg har vi en egen inngang. Her har du nøkkelen”. Og det han hadde sett i drømmen var at han fikk en gullnøkkel med sitt eget navn risset inn. Kanskje er det sånn at Gud gir hver og en av oss et eget rom der oppe?

Jeg grubler videre jeg. Og mens jeg fortsetter å gruble, merker jeg for egen del at disse historiene gjør noe med meg. De forteller om en Gud som taler til oss på så mange måter. Trosstyrkende er det.

De siste dagene har jeg hørt en god del på musikk i bilen. Det er i og for seg litt uvanlig for meg på denne årstida, da veiene er glatte og snøen daler ned. Da bruker jeg nemlig å konsentrere med 100 % om bilkjøringa. Men nok om det, har hørt endel på musikk i bilen iallefall – og de siste dagene har det gått endel i gruppa Vamp. De har mange rolige og melodiøse sanger – akkurat som jeg liker. En av dem har jeg hørt masse på, og nynna til. Inntil jeg for etpar dager hørte på teksten. En begredelig start på denne saken som begynner med at vi alle skal dø – “du i en mur og jeg ut på sjø’n”!!! Når jeg “oppdaga” denne teksten sånn plutselig, så slo deg med at jeg kanskje skal høre mer på tekstene fremover. Jeg trodde dette var en lystig sang jeg, men den gang ei …

Ellers går dagene med til endel annet enn bare å sitte i bilen og høre på musikk. Akkurat nå har jeg min første overnatting på Strand i 2009. Vi er i gang med samling for Acta TEAM. Nytt av året! Og dette tror jeg blir bra. 12 ungdommer, som binder seg til en helg i måneden da de er i Acta tjeneste et eller annet sted i regionen. Blitt en lang dag dette, med 3 timer med diverse spill nå på tampen av kvelden, så får ta kvelden nå. Lang dag også i morgen.

Denne jula har ødelagt døgnrytmen min totalt. Normalt legger jeg meg sjelden før ved 01-02 tiden, og våkner opp igjen 5-6 timer senere. Men ikke nå lenger Lysvåken ved 01-02 tiden, og sovner sjelden før ved 04-05 tiden, men nå våkner jeg opp igjen bare 4-5 timer senere!!! Det går ikke lenger altså. Nå er ferien over for min del, og i morgen den dag (litt senere i dag) må jeg være i normal døgnrytme igjen. Det lover ikke godt – så her må jeg snart springe mot en eller annen vegg, så jeg sovner til normal tid. Problemet med en slik taktikk er vel at jeg neppe våkner til normal tid i morgen. Hmmmm … her må det tenkes og grubles. Det er i og for seg en god taktikk i seg selv, for blir det for mye tenking og grubling så blir jeg trøtt. Hehe, kanskje det får bli løsningen.

Jeg har de siste dagene tjuvstartet litt på jobbinga. Ikke akkurat noe jeg skryter av, men bare konstaterer som et faktum. Men nesten 3 uker sammenhengde ferie klarte jeg iallefall, og det er ikke verst. I dag har det vært litt brevskriving, sjekka endel dokumenter som jeg bare slengte fra meg før jul, tatt endel telefoner – og rukket to styremøter. Så litt jobbing ble det på min siste fridag ja.

I morgen bærer det til fjells. Fem dager i Hemsedal på arbeidermøte og landsmøte. Er det masse snø og bikkjekaldt der oppe så klikker jeg i vinkel. Synnøve og jeg har planen klar. Det blir innedager og Cluedo på oss. Ryktene – eller programmet sier noe om at vi skal ha en kveld ute i Guds frie natur. Lykke til sier jeg. Jeg nærmer meg 50 (litt overdrevet så klart) og er en av landets eldste Acta ansatte – så jeg kommer bare til å skylde på alderen og si at jeg ikke kan bevege meg ut i kulda. Burde funke den, hehe. Vi får se, vi får se.

Nå tror jeg snart jeg må gruble og tenke litt her. Klokka er snart 02, og jeg burde vel egentlig sove. Men hva med litt “Hotell i særklasse” først. Hmmmm … det høres fristende ut. Takk for et godt tips Svein-Tony.

I dag våknet jeg tidlig, og hadde problem med å klistre på meg det vante smilet som jeg møter hver morgen med Kjente nemlig at jeg var veldig stiv og rar i ansiktet. Grunnen så jeg da jeg skulle smile til meg selv i speilet. Hadde nemlig blod i hele ansiktet, og jeg lurer ennå på hva jeg har gjort i natt. Det siste jeg husker er at Håvard og Stian var på besøk hos meg i går kveld, og jeg mener å huske at vi hadde en veldig rolig kveld. Men noe må jo ha skjedd.

Ikke har jeg vondt noe sted. Ingen blåveiser eller kroppsdeler som er ømme og såre, så mysteriet må ligge et annet sted. Svaret fant jeg for en time siden, da satt jeg og skrev noen velvalgte ord her på dataen. Oppdaget plutselig at tastaturet begynte å bli rødt.

Jeg blør neseblod!!!

Det gjør jeg i og for seg veldig sjelden, men når jeg først gjør det, så gjør jeg det skikkelig. Så foreløpig har jeg blødd konstant nå den siste timen. Har forsøkt å stå på henda for å stoppe det (funker veldig dårlig i min alder), putta en halv dorull inn i neseboret (litt dumt da neseboret blir veldig stort), latt det bare blø (kjedelig å drive å vaske vasken rein for blod hele tiden), …. Akkurat nå har jeg gått tilbake til dorull-alternativet. Skal ikke ut å smile til verden før om en 3 timers tid, så er ikke farlig om det blør en stund til. Jeg overlever! Tipper det norske folk ble letta over akkurat det, hehe.

I dag blir det kino på meg igjen. Max Manus for andre gang på 14 dager. I dag med mamma, pappa og min niese. Bra film, så skal nok fint klare 2 timer til i kinosalen. Har sansen for historiske filmer, og når den i tillegg både er godt skrevet, sann og med dyktige skuespillere så blir dette bra. Fikk forøvrig vite i jula av min litt mer filmentusiastiske lillebror at det er en aldri så liten feil i filmen, sånn rent scenemessig. Kan dere jo gjette selv hva det er, og komme med forslag her. Jeg vet svaret, og kan røpe det senere denne uka

Denne uka begynner jeg å jobbe igjen. Litt blanda følelser til det. Vært så utrolig deilig med juleferie i år. Men samtidig er det noen ting jeg bare kribler i henda etter å komme i gang med. Skal egentlig ikke begynne å jobbe før tirsdag, men har tjuvstartet denne helga, og i morgen blir det etpar komitémøter på meg på ettermiddagen og kvelden. Tirsdag reiser jeg til fjells – og til det årlige arbeidermøte for alle oss i Acta. Vi skal til Hemsedal! Kulde og snø!!! Selv har jeg planen klar. Jeg skal kjøres helt til døra, springe inn i lokalene og holde meg der til jeg skal nedover igjen. Kommer til å ta et avbrekk fra arbeidermøte på fredag, da jeg skal i begravelse her hjemme i Sandefjord.

I dag går mobilen min rimelig varm. Har sendt ut i overkant av 500 meldinger i dag til Acta folk – og andre, for å spre det glade budskap om at Acta nå er inne i et jubelår. Det er 70 år siden vi startet opp med leirarbeidet vårt. Jepp, det er bare å gratulere her. Skal love at det blir masse markeringer utover i året.

Men nå tror jeg at jeg må vende tilbake til nesa mi her.