Svein Tonys blogg

Mandag 1.september 2008 – tilbake til 60-tallet

De første svake minnene jeg har fra en barndom – som er drøyt 37-38 år tilbake i tid er som følger:

1)En morsk mann i døra hjemme hos farmor og farfar.  2)En gammel mann med mørke briller og hund hjemme hos mor.  3)Mange kjente oppe ved alteret, mens jeg ble sittende igjen nede i kirken.   4)Dro til meg selv – mitt først vepsestikk

La meg ta de litt mer i rekkefølge. Det er ingen av de hjemme som helt tror meg når jeg husker en morsk mann i døra hjemme hos farmor og farfar. Ikke det at beskrivelsen min, og stedet hvor han sto ikke stemmer – men mer at jeg ikke kan ha vært mer enn drøye året for å huske akkurat dette. Mannen jeg mener å huske å ha sett er oldefaren min på pappas side. Han døde året etter at jeg ble født, derfor må dette være et svakt minne jeg har fra så langt tilbake. Kanskje fra barnevogna? Det jeg husker er iallefall at han sto og tittet morsk fra en dør som farmor og farfar aldri brukte siden (det er det som gjør at mamma og pappa tror at jeg faktisk KAN huske dette).

Det andre minnet er også fra en av mine oldefedre. Det kan være fra da jeg er rundt 2 år, da han også døde i mine aller første leveår (1971, samme natt som søstera mi bli født). Jeg husker mest at det var en hund inne i dette bildet – også denne gamle mannen da (74-75 år)  – med mørke briller.

Av oldemødrene mine husker jeg kun den ene. Hun levde til jeg var tenåring. Men hun husket ikke oss. Hun var senil så lenge jeg kan huske. En av de andre oldemødrene jeg gjerne skulle ha husket er mormoren til mamma. Hun døde samme året som jeg ble født. Av og til har de hjemme – på fleip, sagt at det var min skyld at hun døde! Jeg var første oldebarnet på den siden av slekta, og hun var visstnok veldig stolt av meg!!! I mai besøkte de oss hjemme i Sandefjord, og hun skal visstnok ha båret rundt på meg hele dagen. Til tross for at hun hadde et dårlig hjerte. Dagen etter døde hun. Men skyldfølelse kan jeg ikke helt ha for den greia der.

Denne episoden ved alteret må ha vært dåpen til søstera mi i 1971. Husker ikke annet enn at mange jeg kjente var oppe ved alteret i Sandefjord kirke. Og da ikke min familie er kjent for å renne ned dørene i Sandefjord kirke, så kan jeg ikke tro at det er annet enn dåpen til lillesøstera mi.

At jeg dro til meg selv husker jeg godt. Farmor og farfar og pappa var også der husker jeg. Merket at noe satte seg på panna mi, så jeg smelte til. Om jeg begynte å grine av vepsestikket eller at jeg slo til meg selv er jeg ikke sikker på. Men jeg husker at det stakk!

Tror disse 4 minnene er mine aller tidligste minner, om en barndom på slutten av 60-tallet og helt på begynnelsen av 70-tallet. At jeg en gang sto utenfor døren og banket på, for så og si “Kom inn”, husker jeg ikke – men det var den beste vandrerhistorien fra jeg var liten. Iallefall på mammas side. Mor nevnte den historien for meg rett som det var.