Rett før julaften knakk skohornet mitt. Et Ikea skohorn som har holdt i mange år, men nå er det altså slutt. Og med det slo det meg at jeg er i ferd med å bli en eldre mann
Å bøye seg ned for å knyte skolissene er et pes. Ned går det alltids bra, men opp … ? Anklene er vonde og knærna svikter, hehe – nei, dette har vært en tøff oppdagelse. Så snart mulighetene byr seg så må et nytt skohorn skaffes, og det må være av de skikkelig lange, så jeg slipper tanken på å måtte bøye meg. Så en annonse på nettet om skohorn i sted. Annonsen lokket med “et enklere liv” bare du fikk deg et skohorn. Sant det
Blir absolutt enklere. Godt jeg snart har bursdag, er jo en perfekt bursdagsgave dette – så slipper jeg å tenke ut en masse ønsker denne gangen.
Årets siste dag og faktisk årets siste minutter det her. Snart begynner rakettene å eksplodere for alvor, og bikkjer i de tusen hjem gjemmer seg i mørke rom, under sofaer – eller går helt amok. I heimen til mor og far har de skaffet seg hund (eller ny unge vil jeg heller si) denne høsten, og jeg regner med at det der er full mobilisering før 12-slaget. Bikkja på noen måneder må jo tas godt hånd om når det braker løs om noen minutter. Regner med et fyldig refrerat fra den kanten i morgen ettermiddag.
For i morgen ettermiddag er det klart for bursdagsparty hos familien Gårdsø. Pappa er jo nyttårsbarn, født bare 2 minutter over tolv i det Herrens år 1948, så da er det bare å feire – og spise nok en gang.
Har vært litt småsjuk de siste dagene, så denne nyttårsaften blir tilbrakt delvis på sofaen og i senga. Men funker helt fint det. Har fått med meg kongens tale, sendt en haug med sms og skal kose meg utover natta med bøker og film. God start på et nytt år.
Nå har det begynt å smelle her i byen. Skjønner ikke greia jeg. Er jo enda en halv time igjen. Folk sliter med å kunne klokka altså. Her må det skjerpings til. Men for egen del betyr det en pause fra dataen. Må jo se hva årets fyrverkeri-moter har å by på.
Godt nytt år folkens!